Aktiv bruk av Fronter i Norsk

Ulike skoler har ulik praksis for hvor mye de bruker Fronter i fagene, og også i norsk. Jeg kunne tenkt meg å være med /observatør på en diskusjon om bruken av Fronter, der det var tilstede lærere i ulike kategorier. Fra de som nesten er ferdig med utdannelsen til de som har jobbet i 10år, og der både lærere som brenner for IKT og de som synes IKT er for tidkrevende etc var representert. Det hadde vært interessant å høre argumentete fra begge sider.

Variert bruk av blogg i skolen

Jeg har i en tid nå latt hjernecellene dvele over ulike måter å bruke blogg på i skolefaglig sammenheng. Jeg legger her ut det jeg har kommet på, og håper at flere kommer med ideer og tilbakemeldinger med erfaring fra bruk i skolen.

Å la elevene publisere sine norskstiler på bloggen sin, har vi allerede vært innom på Norsk2 på Høgskolen i Bodø. Det er kommet mange ideer derfra, så jeg fjør oppmerksom på at lite av dette er mitt eget påfunn, men jeg synes det er greit å liste opp for å få en god oversikt.

Blogg ideer i skolefaglig sammenheng:
Publisere norskstiler/ andre språkfaglie tekster.
Diskutere emner i hverandres blogger.
Skrive arbeidslogg i prosjekter.
Dokumentere fra arbeidsuker.
Reflektere over hendelser i litteraturhistorien.
Anmelde filmer og bøker.
Anmelde spill og nettsider.
Hente inspirasjon til oppgaver.
Utforske ulike norsksjangere.
Utveksle ideer.

Jeg ser både positive og skumle sider ved disse ulike forslagene. Jeg tror en må være veldig bevisst på og jobbe mye med elevenes måte å legge ut informasjon på. Det blir kanskje også mye arbeid for en lærer å holde styr på elevenes blogger og hva de legger ut der til ulike tider, og hvordan skal du sette en grense for når ting i bloggen må være klart, når elevene hele tiden kan jobbe med bloggen siden den ikke "leveres" inn? Jeg har ingen erfaring med bruk av blogg blandt elever i det hele og store, så det er vanskelig for meg å si noe om hva som er bra å gjøre. Jeg håper derfor på mye bra respons her.

Photostory 3 på småtrinnene

I dag kom jeg over et veldig enkelt presentasjonsprogram: Photostory 3 for windows XP. Det kan lastes ned gratis fra http://www.microsoft.com/windowsxp/using/digitalphotography/photostory/default.mspx. Programmet fungerer slik at du velger deg de bildene du vil presentere, for deretter å legge til ønsket tekst og eller lyd til hvert bilde. Du kan også legge til musikk til hele presentasjonen. Når du kjører visning genererer programmet automatisk ulike "animasjoner" av bildene, men du kan likevel velge en "animasjon" til bildet fra en liste hvis ønskelig.
Jeg ser for meg at dette programmet egner seg godt til å la barna i 1. og 2. klasse fortelle historier med bilder de har tatt, fordi de kan lage visningen ut fra sitt nivå. De som bare kan skrive navn til bildene får en like fin visning som de som kan skrive en kort tekst, og alle kan legge til lyd hvor de forklarer eller forteller en historie til bildene. Et minus jeg ser med programmet er at det brukes engelske ord på menyer og funksjoner (jeg så ikke noen mulighet til å få programmet på norsk, men mulig jeg har hoppet over noe), men for unger som likevel ikke kan lese vil ikke det ha så stor praktisk betydning.

Jeg synes Photostory 3 er bra fordi det virker mye enklere i bruk enn for eksempel PowerPoint (PP), selv om Photostory ikke har like mange bruksområder som PP. At programmet er enklere i bruk tror jeg vil øke mestrningsfølelsen til elevene, og også motivasjonen. Det at programmet kan zoome inn på bildene gjør det enklere å fokusere på detaljer og områder i bildet, en funksjon som jeg ikke har sett like gjennomført i PP.

Er det noen av dere på Norsk 2 som har vært borti dette programmet før og har erfaring med det i skolesammenheng?

Barns lese- og skriveutvikling

Vi hadde besøk av vår familie i går, og da vi lot minstejenta vår på 3 måneder vise hvor sterk hun er i bena, ved å la henne stå på fanget mens hun ble holdt, så kom min svoger med en kommentar. Dette er essensen av hva han sa: Dere må huske å la henne krabbe så lenge som mulig og ikke oppmuntre henne til å gå så tidlig, for undersøkelser har vist at barn som krabber lenge blir mye flinkere skrivere og lesere senere i
livet enn de som tidlig begynner å gå. Det skal visst ha en sammenheng med at de ved krabbingen
bedre koordinerer hjernehalvdelene, noe en trenger ved lesing og skriving.

Vi oppmuntrer ikke bevisst jenta vår til å gå tidligere enn normalt, men hun ser ut til å være veldig begeistret for å få lov til å stå litt. Men en tanke slo meg i det jeg hørte dette. For jeg mener at jeg har hørt om denne undersøkelsen før, og har forsåvidt aldri tvilt på eller vært skeptisk til resultatet. Men jeg har heller ikke sett selve undersøkelsen og sett hvilke faktorer de tok med i beregningen. Undersøkelser kan ofte vise en generell årsak til et fenomen, men det betyr ikke alltid at den dype, virkelige årsaken er funnet. Nå kan jeg også være litt kvervulant innimellom og tar ikke alt for god fisk, derfor formet det seg en teori i mitt motsvar til min svoger. For hvordan vet vi at det ikke er barnets aktivitetsnivå som spiller inn i uviklingen. Jeg mener, er det ikke like sannsynlig at de barna som krabber lenge kanskje er litt roligere enn de som lærer å gå tidlig, og derfor har mer ro til å sitte på et fang å bli lest for, og slik få en god start på lese og skriveutviklingen. De som går tidlig og nesten hopper over krabbestadiet derimot, får ikke en dårligere start på grunn av for lite krabbing, men fordi de ikke har tid til å sitte i ro
lenge nok til å bli lest for. Da vil jo ikke selve krabbingen i seg selv være svaret på lese- og skriveutviklingen,
men bare et symptom, mens aktivitetsnivået bedre vil kunne forklare fenomenet.
Dette er bare en betraktning ut fra den kunnskapen jeg sitter med. Jeg har som sagt ikke sett hverken publiseringen av undersøkelsen eller selve undersøkelsen, og jeg vet ikke hva undersøkelsesgrunnlaget er.

Paradoks?

I LK-06 har det blitt et signifikant større fokus på multimedier og datakunnskaper. Likevel regnes ikke IKT som et skolefag på høgskolen i Bodø, og en kan ikke ta spesialpedagogikk innenfor emnet. Dette synes jeg virker bakvendt ettersom IKT skal integreres i alle fag i skolen, og vi trenger kanskje større fokus på rett bruk av IKT i skolen?