Vi hadde besøk av vår familie i går, og da vi lot minstejenta vår på 3 måneder vise hvor sterk hun er i bena, ved å la henne stå på fanget mens hun ble holdt, så kom min svoger med en kommentar. Dette er essensen av hva han sa: Dere må huske å la henne krabbe så lenge som mulig og ikke oppmuntre henne til å gå så tidlig, for undersøkelser har vist at barn som krabber lenge blir mye flinkere skrivere og lesere senere i
livet enn de som tidlig begynner å gå. Det skal visst ha en sammenheng med at de ved krabbingen
bedre koordinerer hjernehalvdelene, noe en trenger ved lesing og skriving.
Vi oppmuntrer ikke bevisst jenta vår til å gå tidligere enn normalt, men hun ser ut til å være veldig begeistret for å få lov til å stå litt. Men en tanke slo meg i det jeg hørte dette. For jeg mener at jeg har hørt om denne undersøkelsen før, og har forsåvidt aldri tvilt på eller vært skeptisk til resultatet. Men jeg har heller ikke sett selve undersøkelsen og sett hvilke faktorer de tok med i beregningen. Undersøkelser kan ofte vise en generell årsak til et fenomen, men det betyr ikke alltid at den dype, virkelige årsaken er funnet. Nå kan jeg også være litt kvervulant innimellom og tar ikke alt for god fisk, derfor formet det seg en teori i mitt motsvar til min svoger. For hvordan vet vi at det ikke er barnets aktivitetsnivå som spiller inn i uviklingen. Jeg mener, er det ikke like sannsynlig at de barna som krabber lenge kanskje er litt roligere enn de som lærer å gå tidlig, og derfor har mer ro til å sitte på et fang å bli lest for, og slik få en god start på lese og skriveutviklingen. De som går tidlig og nesten hopper over krabbestadiet derimot, får ikke en dårligere start på grunn av for lite krabbing, men fordi de ikke har tid til å sitte i ro
lenge nok til å bli lest for. Da vil jo ikke selve krabbingen i seg selv være svaret på lese- og skriveutviklingen,
men bare et symptom, mens aktivitetsnivået bedre vil kunne forklare fenomenet.
Dette er bare en betraktning ut fra den kunnskapen jeg sitter med. Jeg har som sagt ikke sett hverken publiseringen av undersøkelsen eller selve undersøkelsen, og jeg vet ikke hva undersøkelsesgrunnlaget er.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Ah så akademisk av deg. Uansett, argumenter som begrunnes med "forsking viser" "det natrulige" eller som inneholder difuse referanser som "samfunnet" og "staten" bør du være litt kritisk til.
Det er nemlig naturlig, i følge staten sine undersøkelser.
Anita sier:
Jeg er veldig opptatt av det som kalles sansemotoriske øvelser. Det vil si våre syv sanser trenger stimulering for å fungere slik de skal. Jeg har hatt praksis sammen med en spespedlærer som var veldig opptatt av dette, og hun brukte dette mye på sine elever. Samspillet mellom sanser og vår motorikk er det første som utvikles, dette skjer allerede i mors liv.(Lind/ Neumann 81, Bjørnvold 90) Som du ser er det gammel teori. Har to hefter utgitt av Cand.mag. Jørgen Haug som inneholder mye om hvordan vi observerer det sansemotoriske hos en elev og hvilke sansemotoriske øvelser en kan bruke. Tittelen på heftene er: Sansemotorik funksjon en forutsetning for læring. Noe jeg sier meg helt enig i.
Til Cecilie Wian. Dette er en oppgave i Norsk2 stdiet, så det er ikke min akademiske idé;)
Jeg har hørt så mange referere til denne undersøkelsen, men ingen som vet hvor den er publisert. Undersøkelsen er sikkert reell, men det er rart at ingen husker hvor de har vært borti den. Apropos å ha vært borti. Vet du hvor jeg kan få tak i den Final Fantasy-filmen med hun som samler livsformer mot spøkelsene?
Til Anita. Jeg er enig i at sansemotoriske øvelser vil kunne fungere for mange. Jeg skal prøve å huske å sjekke biblioteket etter heftene, for jeg kunne tenkt meg å ha mer kunnskap om metoden.
Nå har jeg studert mesteparten av litteraturen jeg har fra førskolelærerutdanningen, for å se om jeg kunne finne noe om disse undersøkelsene. Det jeg finner beskrives også som basert på forskning.
Særlig legges det vekt på motorikkens betydning for barnets totale utvikling. Bevegelseserfaringer betrakes som helt nødvendige for barnets maksimale utvikling.
Med utgangspunkt i den litteraturen jeg har, finner jeg en sammenheng mellom jo flere bevegelsesmønstre, f.eks. krabbing, barnet læres inn i tidlig alder, jo lettere går innøvingen av finkoordinering og spesialteknikk senere i livet(Moen og Sivertsen, 1992:23-24).
For barn som har vanskeligheter med finmotoriske ferdigheter, kan det å jobbe med grunnleggende motoriske øvelser, f.eks. krabbing, åling, gå, hoppe, hinke, balansere osv., være med på å styrke hendenes og fingrenes finbevegelser og koordinasjon mellom øyne og hender(Elvemo, 2000:214-215). I så måte vil et barn med gode motoriske ferdigheter ha et godt utganspunkt i sin lese- og skriveutvikling.
Takk, Hilde, for gode referanser til fagstoff på dette området. Slik jeg forstår innlegget ditt har heller ikke du funnet noen referanser som kan bekrefte at barn som går tidlig ikke blir gode lesere.
Jeg har ikke teori på dette området, men mener å ha sett et program om det på TV. Tror ikke det er viktig at barna skal krabbe så lenge som mulig, men at de helst ikke skal "hoppe over" dette stadet. Dette fordi krabbebevegelsene stimulerer koblingene mellom de to hjernehalvdelene...eller noe i den dur, som sagt dette er bare noe jeg mener å ha hørt:)
Hei Linda!
Takk for responsen. Jenta vår var ikke glad i å ligge på megen på den tiden jeg skrev innlegget, og alternativet til å ligge på rygg, var å la henne stå litt. Nå storkoser hun seg på magen og ruller både fram og tilbake, så jeg er overhodet ikke redd for at hun ikke skal krabbe før hun går. Hun synes fortsatt det er morro å stå, men vi oppmuntrer ikke til gå-bevegelser. Men om jenta vår hadde hatet å ligge på mage, og vi likevel jevnlig hadde lagt henne på mage, ville hun likevel lært seg å krabbe, eller kan man tvinge barn til å krabbe? Dette er et spørsmål som passer godt til en helsesøster. Jeg skal prøve og huske å spørre vår tildelte.
Åh, så mye å tenke på! Jeg har ingen barn selv enda, men når den tid kommer må nok jeg også prøve som best jeg kan å luke ut hvikle teorier jeg velger å forkaste eller lytte til.
Når det er sagt, er jeg selv av den formening at mange undersøkelser skjer for undersøkelsens egen del, og leter man, så finner man forskning som taler både for og i mot. Jeg tenker som så at menneskene er i bunn og grunn dyr, og om vi følger det som føles natrulig for oss, så vil det mest sannsynlig gå bra. De klarte seg tross alt før denne undersøkelsen kom på banen.;)Samtidig har menneskerasen endret seg siden vi først reiste oss opp på to(brukte jo vel og merke lang tid på fire..hehe), og man vil jo alltid gjøre det beste man kan for barnet sitt.
Nå er ikke jeg i tvil om at du, Christine, har hodet på rett sted, og uansett om ungen din går når hun er 9 måneder eller 1,5 år, så vil hun nok komme fint ut av det med gode og reflekterte foreldre!
Legg inn en kommentar